fredag 14. mars 2014

Visiting the Miles2Smiles center

2 dag i Uganda: Miles2Smiles

Ble hentet 7ish av en boda-boda som tok oss til det ene av to eksisterende Miles2smiles sentere (skal besøke det andre i morgen).
Rett innenfor porten ble vi møtt av omkring 200 barn som ropte "mzungu!" (hviting). Tok ikke mange sekunder før vi ble tatt i bruk som klatrestativ, hårdukker og trøstestasjon/sladrestasjon.

 
 
 
 
 


 
 
 
 


 

Planen for dagen var å observere hverdagen på senteret, bruk av plassen og rutiner, for å gjøre oss opp en forståelse for hvordan senteret drives og brukes. Spesielt viktig for oss var det å observere og oppleve hva de ansatte og barna trengte av plass og utstyr, til hvilke tider de forskjellige rommene ble brukt og til hva.

Barnas dag startet med felles samling med sang og dans. Så begynte undervisningen som foregikk i forskjellige aldersgupper; 3 årsgruppen (babyclass) hvor de fikk innføring i tall og bokstaver, mens 4 åringene lærte å telle og å bruke ord. Barna var veldig ivrige etter å lære, og så fort læreren stilte et spørsmål rakk flere hender i været og ropte "teacher, me! Teacher, me!" for å få lov til å komme fram til tavlen. Rett svar resulterte i klapp og sang for å rose den som svarte rett.




Etter undervisningen var det "breakfast" som bestod av grøt lagd på soja og maismel som ble servert hvert enkelt barn i en plastkopp, etterfulgt av snack medbragt hjemmefra. Så ble barna sendt ut for å leke utendørs før neste undervisnings-økt.

Vi fikk en omvising på senteret av Catherine (grunnlegger og direktør), som viste oss hvordan maten ble laget, hvor sekkene ble oppbevart, Resource room, lager, hvor klesvasken ble gjort,  hvor microfinans programmet hadde sitt (primitive) kontor osv.

Før lunsj stilte alle barna seg opp i kø for å gå på do (såkalt pit latrine = primitivt skur med et hull i bakken...), etterfulgt av håndvask og servering av maten som ble spist sittende på gulvet innendørs. Vi benyttet sjansen til å ta de nødvendige målene av alle rommene, og ble samtidig fortalt hvor mange barn det var vanlig å undervise i disse rommene. Eksempelvis kan nevnes at et rom på max 20 m2 var undervisningsrom for 65 barn (!)

Etter lunsj ble barna sendt ut for å leke igjen slik at lærerne kunne vaske rommene, før det var tid for å sove. Før de la seg var det tid for en kjapp vask av hender og føtter! Dette foregikk på et knøttlite rom og alle (ca 200) barna måtte stå i kø og vente på tur før de fikk legge seg.

Da alle var lagt, senket en underlig stillhet seg, og hele atmosfæren endret seg. Vi fikk da hilse på Ryan på 3 år, et fantastisk såkalt "special child", som krevde ekstra hjelp og fysisk trening for å i det hele tatt klare å gå. Vi trente litt med han ved hjelp av en type gåstol, og det var fantastisk å se hvordan fjeset hans smilte opp idet han fikk muligheten til å gå. Det var et rørende øyeblikk, et av de mange vi kommer til å huske herfra.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar